Trondheim

Dagens tegninger. Det er mye gjensynsglede og latter. Elsker å ha en god venn fra gammeltiden som bor på en vakker plass ved en fjord med ett flygel i stua og vegger fulle av sjel. Det var første gangen jeg besøkte gården til tross for at de har bodd der like lenge som jeg har bodd i Spania. Det er skammelig. En god venn skal man besøke oftere. Jeg tenker derfor å se etter ett galleri i Trondheim å samarbeide med. Har forelsket meg i denne byen. Vil ha en utstilling her.

Som alltid gjør Norge noe med meg. Jeg er norsk. Dette er mitt hjemland. Jeg snakker språket selvom det av og til plumper ut både svenske, engelske, nederlandske og spanske ord. Jeg føler nostalgien her, til og med i en by som Trondheim som jeg bare har besøkt en gang tidligere som barn. Det er noe med isen på gatene, vinden på kinnene og den deilige varmen inne med sprakende ovner og stearinlys som gir trygghet. Nordmenn får det til til tross for kulda og det kjerve klimaet. De skaper vakre bygg i tre, maler husene i behagelige farger, har dugnad og er entusiastiske. Jeg beundrer det og tror jeg savner det på en måte.

Lurer på hvem jeg hadde vært om jeg ikke flytta fra Norge. Lengter jeg tilbake? Er jeg rotløs? Eller jeg fri?

Nå skal jeg traske videre i Trondheims gater og se om jeg finner noe.

/Ingrid