no-Nå! Nystart,- igjen :)

05.03.2015

Nei, nå skal jeg jammen skjerpe meg og holde denne siden oppdatert, altså!
Og da tenker jeg at en daglig "skrive av seg-blog" absolutt er en god ide.
Det er jo dritkjedelig å komme inn på en side som aldri oppdateres!
Yes, det er slutt på det. I alle fall i dag!
Har fått masse ny energi fra en uforglemmelig reise med hele familien til Senegal. SOL! That´s it! Skriver mer om den reisen senere, kanskje.
Med energien kommer lysten til å gjøre en hel haug med saker. Som f.eks å male, skrive, restaurere hus, spille trumpet, drømme om framtiden osv osv.
Har en ny bildeserie i hodet inspirert av min lengsel etter å flytte til et land som ikke har lavtrykk 6 måneder i året. Det er en serie på 4 bilder som er todelte med motiv fra Afrika og Europa på samme bilde. De er i mitt favorittformat 1mx1m. og heter En og samme verden. Kanskje blir de til, kanskje ikke. Den som lever får se.
Har nemlig også lyst til å fortsette på en tanke rundt religionens påvirkning på meg som liten. Lagde et bilde før jeg reiste som handler om en lærers makt over barn. Det er mitt gamle klassebilde. Lurer på om jeg skal male det for bildet gav meg så mange tanker rundt det å vokse opp, rundt det å bli påvirket av voksne. Har selv en datter i samme alder som jeg var dengang og blir påminnet om mye fra egen barndom. Må nesten vise det her på denne nyfødte blog. (det blir lagt in øverst for det tar for lang tid å finne ut hvordan jeg kan legge det inn her midt i teksten).. Maller altså... Men ok:
Klasse 1 B. Jeg sitter nederst til høyere. Ville bli prest og elsket å synge salmer og alt annet. Yrkesdrømmen kan ha med det faktum å gjøre at vår lærinne var organisten i kirken og gladelig lærte oss både salmer og bibelverser. På denne tiden plaget jeg hele familien med at vi måtte synge en bønn før maten og etter maten. Og jeg lærte meg å synge KJÆRE GUD DU HAR SKAPT MEG. LIVET MITT JEG GIR DEG. TA MEG. BRUK MEG.
I mine voksne ører høres det helt for jævlig ut. I mine barneører var det, på et tidspunkt, den fineste sangen som fantes, så fin at min kjære bestemor ville lære seg den utenatt. Det var den eneste sangen hun lærte av meg.
Hele mitt religøse jeg fikk en ny vri da jeg oppdaget at det fantes flere religoner i verden med helt andre figurer enn Jesus og Gud. Jeg gikk seriøst gjennom dem en for en og besøkte synagogen, moskeen og det buddistisk senteret. Jeg var i en dyp søken etter meningen med livet, en søken som dro meg ned i en depresjon som nesten tok livet av meg. Det var da jeg fant en kunstner og det var da jeg fikk opp øynene for kunstverdens utrolige skatter. Jeg begynte å male og elsket det. Og jeg fikk høyeste karakter i religion.
Andre lyster i dette øyeblikk er å skrive en bok. Samt gå ned minst 10 kilo etter nikotinkiloene las på. Litt stolt over å ha sluttet med nikotin i 4 måneder! ENDELIG! Aldri mer. Yes. Så i dag startet jeg mitt helt private treningsprogram på en treningssykkel. I hemlighet. Har nemlig hatt så mange oppstarter i mitt liv med løfter til meg selv om bot og bedring og bla bla bla, at jeg rett og slett må vente til jeg ser hvor lenge jeg holder ut, før jeg kan skryte av at jeg for eksempel har begynt å trene eller skrive blogg eller begynt på en bok eller har funnet en eller annen fantastisk diett...
Hoppsann. Tiden går. Bare noen timer før huset er fult av barn og ungdommer og hunder. Solen skinner forresten i dag. Penslene venter.
Ha en fin dag!
/Ingrid