no-#Jævlagubbjævel

19.10.2018

Tilbake i Spania. Det er kaldt. Jeg går kveldstur med hunden. Det blåser og jeg hører noe i buskene. Blir redd og går fortere. Krysser gaten for å gå mot ravinen. Det er da bilen kjører mot meg i full fart, siktende. Hjertet slår hardere og fortere. Bilen bråbremser rett ved siden av meg. Det er ingen andre der. Jeg begynner å løpe. Bilen rygger etter meg. Jeg stopper og tar opp telefonen. Ringer Orion som er hjemme. Dette skjer ca 150 m fra huset så han kommer ut og løper mot meg. Bilen blir stående en stund til på tomgang. Jeg krysser gata igjen. Springer mot Orion. Bilen kjører avsted i full fart når den oppfatter min redningsmann. Hele kroppen skjelver. Etter en liten stund bytter sinnet plass med redselen. Jævla skitgubbehelvetet.
Denne dagen var skit på så mange måter. Alle dager kan umulig være like bra. Atelieret mitt er fult av Orions fantastiske grafikk. Tydelig at det snart er utstilling. Mitt maleri venter.
God natt.